Livet venter ikke

LIVET VENTER IKKE.

Forløpet til disse tankene er rett og slett en gledelig nyhet!

Jeg er 5 måneder på vei med en liten odelsgutt, som melder sin ankomst i September.

Jeg har i tidligere innlegg vært ærlig om at jeg er fysisk syk, med ME og ulcerøs kolitt. Og naturlig nok gir sykdom tid og rom for tanker og funderinger..

LIVET VENTER IKKE.

«Vent litt`a, du går så fort», kan man si til en venn om man er ute å går en tur. Vennen er snill, vennen hører på deg. Hun venter, så går man sammen i likt tempo hjem igjen. Slik er ikke livet. Det er du som må følge, det er universelt, det er liksom en lov. Uansett livssituasjon, uansett hvor man er, uansett hvem man er – livet går.

Nei, livet venter ikke, selv om jeg har følt at livet har stått på vent de siste årene. Jeg har ventet på legetimer, på utredninger, på at ulike «vidunderkurer» skal virke, på en ny og bedre dag. Jeg har ventet på å bli frisk.

Nå gidder jeg ikke å vente mer. Rett og slett. Livet er her og nå! Jeg kan håpe og tro, det kan jeg, men ikke sette meg ned å vente. Jeg er redd jeg hadde blitt sittende – lenge.

To korte, men fra hjertet, fredagsord til deg fra meg er med andre ord:

Ha en hjertelig god helg!

Motivasjon fra hjertet – rett fra levra!

Jeg er en engasjert person. Jeg har sterke meninger. Jeg har såkalte «hjertesaker» som jeg ofte taler høyt om. Og når jeg gjør det, kommer det rett fra levra – ærlig og brutalt. Det er meg.

Sterk og svak

Slike personer kan også bli syke. For 2 år siden ble jeg det, syk. Ikke bare en vanlig forkjølelse eller en urinveisinfeksjon heller, ikke en sånn sykdom som går over etter 5 dager. Jeg har fått diagnosen ulcerøs kolitt, irritabel tarmsyndrom og nå om dagen er jeg jammen under utredning for ME-diagnose også. Viktig å liksom raske med seg litt på veien. Nei, det ikke bare ei kyr som er laus. Min fysiske form svinger fra periode til periode, fra dag til dag og noen ganger også fra time til time. Noen dager er jeg så sliten og tom for energi at beina dirrer under meg når jeg går, hodet dunker så jeg knapt orker å prate og sofaen er det eneste stedet i hele verden jeg kan tenke meg å være. Jeg har en symptomliste som er lang som et vondt år. Andre dager har jeg heldigvis litt mer å «rutte» med. Jeg kan gjøre de små tingene som gjør meg glad, jeg kan lage middag og gå tur med hunden. Jeg kan nyte solen, jeg kan male en kommode og jeg kan le av en morsom reklame. Jeg føler meg både sterk og svak på samme tid. Sterk i hodet, men svak i kroppen. Jeg har fått den ære av å oppleve livets store bølgedaler, både på godt og vondt. Jeg kan ikke lenger planlegge frem i tid, fordi jeg aldri vet om jeg orker det jeg planlegger. Min hverdag består av «overraskelser», og det må jeg godta, enten jeg vil eller ei. Jeg mener det bør være lov til å både føle og si at livet er no` dritt. Det er til og med noen ganger godt. Godt å føle seg frustrert, sint og svak. Man skal ikke late som om man har det bra, om man ikke har det. Ikke gå på kompromiss med seg selv. Så lenge det kun er for en liten periode, så lenge man kommer dithen igjen at man føler livet er verdt å leve og man føler seg sterk igjen.

Min styrke

Man er jo vel kjent med begrepene; «man kan jo ikke legge inn årene enda», «man kan jo ikke bare legge seg til». Å nei du, det må man for all del ikke gjøre, for da er man svak, og man gir liksom opp. Mister man motivasjonen, mister man alt. Mister man håpet, er alt håp ute. Men noen ganger, på de verste dagene, har jeg lyst til å kaste dem forbanna årene langt faen i voll og etterpå legge meg til. Jeg skal innrømme at jeg har gjort det, opptil flere ganger også til og med. Men så skjer det som skjer gang på gang, jeg blir plutselig bedre og en dag står jeg opp med en tålig grei form. Nedperioden har gått over i en opp-periode. Jeg henter årene som ligger i ei røys borti hjørnet, retter ryggen, lettere til både sinns og beins og tenker for meg selv; sånn er mitt liv. En berg og dalbane. Ingen, ikke jeg engang, vet når neste nedtur i form av smerter og energitap, kommer. Det er urettferdig, vondt og slitsomt. Men på en annen side tenker jeg at jeg lærer mye, at det kunne vært verre og at dette må det være en mening med. Jeg sliter hver eneste dag med slike motstridene og ambivalente tanker. Jeg klarer aldri å velge side. På et tidspunkt må jeg møte meg selv på midten, komme til et kompromiss. Noe jeg kan leve med. Men innerst inne, langt der inne i min sjel og hjerte, brenner det er lite lys. Det kan ulme svakt til tider, men det brenner. Jeg mister aldri håpet, jeg mister aldri motivasjonen. Det er min styrke.

Jeg har en drøm

Noen netter drømmer jeg. Jeg har mareritt. Jeg er på ferie et sted, jeg prøver å pakke sammen tingene min i vil panikk for å rekke flyet hjem. Jeg stresser, kjenner uroen og bekymringen tar tak i meg. Som regel rekker jeg ikke flyet. Kommer alltid for seint. Jeg vet hvorfor jeg har disse drømmene. Det er fordi det er så mye jeg vil gjøre, så mye jeg vil utrette. Et helt liv, faktisk. Det ække småtteri! Men så lenge jeg ikke har all verdens energi å utrette med, står det liksom litt stille på den fronten. Det er litt som å ro uten årer.  Jeg føler at jeg ikke rekker livet. Derfor har jeg et sånt tilbakevendende mareritt, tror jeg. Og i våken tilstand har jeg en drøm, en drøm som går ut på å klare å holde følge med livet. Eller i alle fall å føle at jeg gjør det. Så jeg håper «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» greia stemmer – for det vil jeg satse på.

Klisje

Jeg har studert 4 år på høyskole, men får for tiden ikke brukt min kompetanse som planlagt og ønskelig. Jeg jobbet som veileder på NAV da jeg ble syk, nå er jeg selv en NAV-bruker. Snakk om å se ting fra flere sider; ironisk, men sant. Tungt å fordøye, for det var jo ikke sånn livet skulle bli. Det skulle bli alt annet enn hva det har blitt, faktisk. Jeg har rett og slett fått meg en skikkelig på trynet! Studere, jobbe, trene, feriere, ta en fest i ny og ne, være med på fritidsaktiviteter og morsomme hobbyer – gjør du det? Du er heldig, du er privilegert, jeg håper du er takknemlig, hver eneste dag. Det hadde jeg vært. Etter å ha blitt rammet av fysisk sykdom, vet jeg å sette pris på livet, på det som jeg før tok for gitt. Ja, det er en klisje. Det er sånt man leser om, sånt man ser på tv.

Egoisme

Når man blir så syk som jeg har blitt, over en så lang tidsperiode, lever man i sin egen boble. Man tenker. Tenker så det knaker. Hva skjer med meg, hva skal jeg gjøre, kan jeg aldri jobbe igjen, kan jeg få barn, vil jeg orke å være med i klubben med jentene neste helg, skal jeg reise til utlandet for å få hjelp, skal jeg rømme til et øde sted, synke i jorda, være positiv… Tankerekken har ingen ende. Når man er på en slik reise, setter man seg selv i fokus. Man glemmer litt de menneskene man har rundt seg. Man blir tidvis svært egoistisk. Det er en vond følelse det. Og så får man i andre rekke dårlig samvittighet. Det er en vondt følelse det. Jeg tenker og føler meg helt bort, også bort fra de menneskene jeg er glad i. Dette er noe jeg jobber med hver dag. Jeg vil jo ikke være en egoistisk idiot. Jeg er heldig som har mennesker rundt meg som forstår hva jeg går igjennom, det er ikke en selvfølge. Dessverre er det mennesker som ikke klarer å forstå, som ikke klarer å sette seg inn i situasjonen. Noen ganger tenker jeg at de hadde hatt godt av en liten smakebit. For livet kaster oss rundt, sånn er det bare. Det er ingen spøk å leve.

Hjertesak

En ting er sikkert: jeg skal bestå, syk eller frisk. Mine drømmer og ønsker skal bestå! Jeg skal leve på best mulig måte, tross diagnoser i hytt og pine. Om det er slik livet mitt vil fortsette inn i framtiden, vil jeg ta det som kommer. Både sorger, gleder, smerter og smil. Fordi jeg er glad i livet, samboeren min, familie og venner.  Jeg er glad i mine kreative påfunn, mitt engasjement og min motivasjon for å gjennomføre. Jeg har motivasjon fra hjertet og jeg har evnen til å tale rett fra levra. Det har denne sykdommen vist meg, det har jeg lært. Så noe godt kommer det ut av det meste, det gjelder bare å se det. Og det gir meg glede og mening. Jeg vil at du som leser dette skal gi deg selv et lite sekund til å tenke over om du lever det livet du ønsker – for det unner jeg deg – frisk eller syk. Her er jeg totalt blottet for egoisme, det kan jeg love deg.  Jeg vil, av hele mitt hjerte, at du skal ha det best mulig, uansett utfordringer og forutsetninger. Det er en hjertesak.

Dette var et noe annerledes blogginnlegg, Også på en blogg som egentlig skal handle om interiør da gitt! Jeg kaller det et lite pauseinnlegg. Ikke noe mer enn det. 🙂

Ha en hjertelig god helg!

 

Nostalgisk fredag

Vi kan alle trenge litt nostalgi noen ganger, synes jeg.

Ikke bare i form av gamle ting og steder med sjel, men også hendelser.

Noen ganger kan det være godt å mimre tilbake til en svunnen tid man ikke en gang har vært en del av, men som man har fine forestillinger og tanker om. Og noen ganger kan det være fint å hente fram gamle minner. Det er jo så i vinden å levet «i nuet» om dagen, der gårsdagen og morgendagen liksom ikke lenger skal ha en stor rolle. Jeg er selv positiv til dette, men noen ganger, bare sånn inni blant i hvert fall, så synes jeg man skal gi seg hen til både gårsdagen og dagen før det.

Bare for en bitteliten stund.

Jeg har fått noen nye følgere den siste uken, noe som settes stor pris på – håper dere vil like min lille kreative boble 🙂

Ha en fin helg, kjære alle!

«Grønne fingre» til besvær

Det er en grunn til at jeg ikke har en hageblogg. Det er ikke fordi jeg ikke liker hager eller hageblogger, nei, faktisk elsker jeg det! Ja, jeg synes frodige hager med bugnende blomster er så ekstremt fint. Når jeg ser slike hager tror jeg kanskje at jeg blir litt slørete i blikket og at pulsen går over i lav hvilepuls.

Men, tross dette, har jeg ikke grønne fingre selv. Å være kreativ betyr ikke automatisk at man er god på hage og blomster. Dette genet har jeg liksom ikke fått. Det kommer liksom ikke naturlig, sånn som hos disse frodige-hager-menneskene.

Jeg har derfor bestemt meg for å lære om dette med bugnende blomster og hagesaker. Jeg har bestemt meg for å klare å ikke ta livet av blomstene mine, for ofte gjør jeg det jeg, utilsiktet selvfølgelig.

Denne sommeren har jeg så vidt begynt på mitt oppdrag, og så langt har kun 2-3 blomster måttet bøte med livet. Det er framgang, skal jeg si dere.

I dag måtte jeg da bytte ut de 2-3 blomstene. Og før jeg reiste ut på blomsterbutikken, søkte jeg på internett: «Uteblomster som tåler direkte sollys» og «høstblomster». Det dukket opp mange, og ettersom jeg så noe jeg likte skrev jeg opp på notiser på mobilen. Det er viktig å gjøre skikkelig forarbeid, og jeg tar dette oppdraget svært så alvorlig.

Så nå har verandaen på gamlehuset fått en liten ansiktsløftning ved hjelp av noen nye og friske blomster.

2 Margeritter og 3 chrysanthemumer fikk være med hjem.

Den lilla blomsten i bakgrunnen der, Cosmos, den har jeg faktisk hatt siden mai, og den stortrives i solveggen!

Denne blå saken, som jeg ikke kan navnet på, har jeg faktisk plantet over fra en større krukke, så jeg håper den overlever forflytningen.

Chrysanthemumen er visstnok både en sommer- og høstblomst, som man kan ha helt fra Juni til November. Det blir spennende å se om jeg står til den forventningen.. I alle fall er det en veldig fin blomst, synes jeg.

Vi har like så godt en brønn midt på plenen, og til nå har jeg enda ikke funnet en kreativ løsning for den. Men litt blomsterpryd fortjener den allikevel.

Så, jeg kommer meg stadig – i dag har jeg i hvert fall lært hvor vanskelig det er å uttale «chrysanthemum». 😉

Legg gjerne igjen et spor etter deg – det vil glede meg!

Takk for at du tittet innom meg – ha en fin tirsdagskveld.

Sommer i norsk fjellheim

I helgen har vi hatt late dager i den norske fjellheim – sol, fiske, lesing, spill og avslapning. Det er klart at jeg i utgangspunktet fortrekker en liten utenlandsreise i løpet av sommeren, men av helsemessige grunner skjer ikke det i år. Og nest best da er hytta på fjellet, her koser vi oss glugg, rett og slett.

 

 

Et bilde sier mer enn tusen ord – herlig middagstid på verandaen 🙂

Neida, fjellferie er slettes ikke å forakte.

Jeg håper du har en fin sommer så langt – vi nærmer oss August med stormskritt, og jeg klarer omtrent ikke å henge med i svingene her..

Tusen, tusen takk for fine kommentarer som blir lagt igjen her inne, det settes utrolig pris på 🙂

 

Ditt perspektiv er ikke nødvendigvis andres ståsted

Min store interesse er jo som kjent interiør, noe som utgjør den kreative delen av meg. Men som de fleste andre mennesker har jeg også flere interesser. Jeg bruker nok noen ganger litt for mye hjernekapasitet på å undre meg over, analysere og være nysgjerrig på mennesker og livet i sin helhet. Så med andre ord, psykologiske og filosofiske spørsmål opptar meg mellom de kreative interiørsprellene! I dag hadde jeg tydeligvis en sånn dag, så her kommer noen (reflekterende?) ord fra meg.

Du er ute å kjører, plutselig blir du forbikjørt av en annen bil i rasefart. Hva i fredens navn er det for en idiot, tenker du! Kanskje du hytter med neven, legger deg på hornet eller sprer noen upassende gloser for deg selv – og tenker ondt i ditt indre at det hadde vært til pass for den sjåføren om den møtte politiet rundt neste sving. Høres dette kjent ut?

Men vet du egentlig noe om hvorfor personen kjører som den gjør? Hva er årsaken til råkjøringen? Om du selv hadde vært i råkjørerens sete, hadde det mest sannsynlig vært en spesiell grunn til den atferden, vil jeg tro. Kanskje hadde personen akkurat fått en dårlig nyhet, kanskje var det en akutt helsemessig krise – neida, man skal jo ikke bryte lover av den grunn, men hadde man visst om grunnen før man hyttet med neven, kanskje man ville hatt litt mer forståelse og empati med personen?

Undersøkelser viser faktisk at to av tre sjåfører mener de er bedre til å kjøre bil enn gjennomsnittet. Dette er jo egentlig et morsomt funn, da det i virkeligheten er en mye høyere andel dårlige sjåfører der ute (Kilde: If skadeforsikring og min psykologibok). Vi har altså en tilbøyelighet til å tro at vi selv er over middels gode til ulike ting, ikke bare bilkjøring. Dette er jo egentlig en god egenskap – ikke sant? For det gjør jo at vi faktisk får til ting, at vi har tro på oss selv – noe jeg vil kalle en nyttig overlevelsesfaktor for oss alle.

Bakdelen ved dette vil jo da være at vi i mindre grad vil kunne sette oss inn i andres situasjon i noen tilfeller, for hva annet kan man forvente når man allikevel er «designet» til å tenke at man selv kunne gjort det litt bedre? For i tillegg er liksom vi mennesker laget slik – vi glemmer litt bort å sette oss inn i det som skjer rundt oss, så lenge det ikke skjer med oss selv. Og noen psykologiske forskere mener faktisk å ha funnet at vi fortrekker å forklare årsaker til menneskers handlinger til personlige egenskaper fremfor situasjonsfaktorer. Vi kan ofte ha vanskelig for å forstå at andre mennesker også har sine grunner for å opptre som de gjør. Akkurat som at vi selv alltid har en forklaring på våre handlinger. Mine eller dine handlinger trenger jo ikke være riktige eller nødvendige, men det er heller ikke poenget. Jeg mener for øvrig ikke at alle mennesker fungerer på denne måten, for vi har jo alle ulik personlighet i form av empati, hjelpsomhet og forståelse. Og jeg tror absolutt at din erfaring på et område kan være til hjelp når du skal sette seg inn i lignende situasjon hos andre mennesker. Men, mitt hovedpoeng i dette lille tankespinnet er:

Ditt perspektiv er ikke nødvendigvis andres ståsted.

Eksempelet ovenfor er kun en av mange slike eksempler. Man ser også dette ved for eksempel sykemeldte, hjemmeværende mødre (eller fedre), foreldre som velger å ikke vaksinere barna sine, overvektige som kjøper mer sjokolade enn epler på butikken eller sinte politikere i debatt. Vi har alle VÅRE grunner og årsaker til en bestemt atferd og handling.

 Istedenfor å dømme eller tenke at man ikke hadde gjort det slik selv, burde man slå på medmenneskeligheten og nysgjerrigheten å tenke:

Ha en fin kveld!

Legg gjerne igjen et spor etter deg – det vil som alltid glede meg!

🙂

Filosofiske fredagsord

Noen ganger kan det lønne seg å trå varsomt, andre ganger kan det være nødvendig å trampe veien åpen.

Alt ettersom hvilke hindringer den planlagte veien har.

Noen korte fredagstanker fra meg – god helg til deg!

 

Fredagsord

Da jeg var liten, sa mamma til meg: «det er sunt å kjede seg litt».

Jeg ser i dag at det var klokt sagt.

Det å kjede seg som voksen og det å kjede seg som barn er for øvrig to forskjellige ting. Som liten var det så enkelt; man kjedet seg – og det var det. Som voksen kommer det kanskje noen tanker og følelser når man ikke har noe å gjøre, at det man helst ikke vil tenke på kommer til overflaten. Man vil helst bare skyve tanken til side – og for noen er løsningen da å finne på noe, holde seg opptatt.

Men, etter min mening vil ikke tankene eller følelsene forsvinne bare ved å finne på noe, ved å utsette eller ignorere. Du kan da risikere å møte deg selv i døra.

Min overbevisning, og min erfaring er at man bør være mest mulig åpen og ærlig om ting.

Noen tanker må faktisk tenkes, føles og bearbeides.

Noen er i voksen alder redd for å kjede seg litt, fordi man er redd for tankene som kommer i en slik setting.

Fredagens ord fra meg til deg er derfor:

~ Våg å kjede deg ~

Takk til deg som tittet innom 🙂

Ha en strålende helg.

Dette er frihet for meg

Vi bor jo på et småbruk, på landet. I svarteste skogen ville kanskje by-folk sagt. Men, til tross for at jeg godt kunne bodd der ingen skulle tru – kvalifiserer ikke gården vår til det. For vi har naboer, og vi har alt vi trenger i lett tilgjengelig bilavstand.

Det er mye jeg setter pris på ved å bo her vi bor – men om jeg skulle sette fingeren på ett eneste moment (og siden det er fredagsord på gang), ville det være FRIHETEN.

Friheten ved å kunne gjøre stort sett det man vil uten å måtte ta hensyn til naboen. Friheten til å nyte naturen i fred og ro. Friheten ved å puste frisk luft ned i lungene. Friheten til å slippe bikkja ut på tunet, å se henne rusle fornøyd og harmonisk rundt hus og låve. Ja, det er faktisk frihet for meg. Jeg sier derfor som H.C. Andersen…

Ja, det må man ha synes jeg.

HA EN SUPER 17-MAI HELG!

 

God helg!

 

Husk det, gjør det, lev etter det 🙂

GOD HELG!
Det er meldt finvær i helgen, er det flere som skal trimme fregnene?