Når jeg ser bilder av stuer som er innredet i den gamle stilen, med linskap og stoler fra 1800-tallet, blir jeg imponert og en smule mo i knærne. Når jeg ser bilder av stuer som er innredet i den litt mer moderne stilen, men glasskap og spisestuesofa, blir jeg også imponert og en smule mo i knærne.
Kort fortalt synes jeg så mangt er fint, og det er så mange nydelige hjem der ute. Det skal dog sies at jeg faller oftest for den gamle stilen, og jeg har veldig lyst på den stilen selv. Men sånt både koster penger, krever tålmodighet og visse møbler og interiør som kan være vanskelig å skaffe.
Enn så lenge består min spisestuekrok av en salig blanding av det meste, der det nye og gamle har fått harmonere i sin egen stil.
Bordet er opprinnelig et «bombay» lignende bord som jeg har malt lyst og pusset ned i kantene. Stolene har jeg funnet i låven, som har vært i bruk i gårdens gamlehus en gang i tiden. Blondeduken har jeg fått av mamma en gang, og har blitt flittig brukt både før og etter den kom til meg. De høye hvite lysestakene i vinduet har jeg malt fra brune. Og sist, men ikke minst, noen Norgesglass har også funnet veien fra kjelleren.
Det store skapet i bakgrunnen er opprinnelig et typisk furu møbel fra 90-tallet, og «alle» hadde slike hjemme. Skapet er kun mala i fargen «elegant», og planen for et par år tilbake var å bytte skapknotter. Men, dette har ikke blitt gjort – for nå har jeg liksom begynt å like dem litt.. Jeg har selvfølgelig lyst på et nytt (vintage) vitrineskap i stua, men inntil da får dette stå.
Konsollbordet er det eneste møblet i spisestuedelen som er nytt.
Om ikke annet, så er det min stil, gammelt eller nytt.
Legg gjerne igjen et spor etter deg – det vil glede meg!
Takk til deg som tittet innom meg.
God onsdag.
Del eller lik gjerne dette med andre!
Tenn et lys, les en bok, ta deg et langt og varmt bad – og la tankene hvile noen minutter fra dagens kjas og mas 🙂
I et lite Norgesglass 