En merkelig overskrift, sier du? Altså, det har seg slik at jeg opp igjennom har hatt mange adventsstaker. Til nå har jeg faktisk hatt ny adventsstake hvert år, eller jeg har i alle fall laget en ny versjon. I år har jeg gått til innkjøp av en adventsstake jeg falt for umiddelbart, og planen er at denne skal forbli noen år. Det er jo koselig å kunne ta frem den samme staken år etter år – jul er jo tross alt tradisjoner, ikke sant?
Men… Jeg har jo en tendens til å bli lei, og må stadig endre eller bytte på ting. Derfor likte jeg denne staken, fordi den har «fat» under seg, noe som gjør at man kan endre på den fra år til år! Perfekt for ei som lider av «dille&dalle» syndromet.
Her har jeg brukt litt mose, kongler og eplepynt.
Her setter kun fantasien grenser.
«Nå tenner vi det første lys
Alene må det stå
Vi venter på det lille barn
Som i en krybbe lå»
Nå er det julepynting på høyt nivå her hos oss. Det er koselig, det. 🙂
Nyt kvelden!
I et lite Norgesglass 
Så hyggelig en blogg du har. Kjente nesten jule lukta da du viste meg julepynten og beskrev rommet ditt i barnsoms hjemmet. Jeg deler flere av dine minner derfra—heldige oss. Ha en fin onsdag.
LikerLiker
Tusen takk, så hyggelig at du syns det 🙂 Ja, juleminnene fra barndommen er gode minner – godt å høre at du også har slike.
God onsdag til deg også, Gerd 🙂
LikerLiker